Der ser du alle hyttetomtene, hvilket festenummer de har og gårds/bruksnr
Fra festere til selveiere. Historien om Laenga
Hytteeierne på Laenga har gått fra å være festere av Hvaler kommune til å bli aksjonærer i Laenga
Hyttegrend AS, og dermed selveiere med punktfestekontrakt. En liten gruppe hytteeiere og en dyktig
advokat står bak denne originale og vellykkede eierskapsformen.
I 1970 hadde Hvaler kommune regulert hytteområdet Laenga og inviterte interesserte til å melde seg.
Hver tomt var avgrenset av en sirkel med en radius på 12,62 meter, totalt 0,5 mål. Festerne kom fra
alle lag av samfunnet, og de aller fleste var selvbyggere.
Midt på 80-tallet trengte kommunen penger og tilbød festerne å kjøpe tomter på 500 kvm. Svært få
ønsket å bli selveiere, derfor ble det hele lagt på is. Men to hytteeiere som gjennom årene har vært
sentrale i utviklingen og styringen av Laenga, Jon Pran og Petter Brevik, fikk en god idé: Vi burde kjøpe hele området!
Som sagt så gjort. Ved første forsøk sa politikerne nei til forslaget, men noe senere vedtok kommunestyret salg av området. Det meldte seg to interessenter i tillegg til Laenga Hyttegrend, en eiendomsspekulant og et rørleggerfirma. Jon Pran forhandlet med kommunen, som bestemte seg for at Laenga skulle få tilslaget. For å kunne gjennomføre et kjøp ble Laenga Hyttegrend AS stiftet i november 1987. Det var stor interesse, og ca 70 personer var tilstede en sen høstkveld. Selskapet fikk 69 aksjonærer, hvorav Hvaler kommune hadde fire aksjer for da fire ubebygde festetomter. I tillegg var det fire festere som valgte å fortsatte sitt festeforhold, nå med Laenga Hyttegrend AS som grunneier. En av disse har senere kjøpt seg inn i AS-et, og Jon understreker at festerne er velkomne som aksjonærer. Det ble valgt et styre med Jon P. Pran, Petter Brevik og Olav Lileng, førstnevnte som formann.
Enestående eierskapsform.
Kjøpet ble finansiert ved å utstede aksjer à kr 1 000 og at alle aksjonærer i tillegg ga et lån på kr 26 000 til selskapet. - Slik finansierte vi hele kjøpesummen, i tillegg hadde vi en restkapital. Rentene av denne dekket driftskostnadene i selskapet gjennom mange år. Lånet til aksjonærene ble "tilbakebetalt" ved å gjøre om festekontraktene til såkalte stedsevarige (evigvarende), men med kroner null i årlig festeavgift fordi vi eier området selv, forklarer Petter Brevik.
Jon Pran understreker at dette er en enestående løsning: - Effekten av denne selskapsformen er at
alle festetomtene behandles som eiendomstomter. Samtidig oppnådde vi at området har beholdt sin
utmarkskarakter, som tillater fri ferdsel for alle, ingen gjerder, og med aksjeselskapet som forvalter av
fellesarealet. I tillegg sparte vi penger ved ikke å måle opp tomtene. Så langt vi kjenner til, er det bare
3 - 4 andre områder i Norge som er tilsvarende organisert.
Med i kontrakten fikk vi med et tinglyst område for båtplasser i Seiløsundet. Det er vanskelig adkomst til dette området, og det er grunt farvann.
Det tok ca 3/4 år før salget var formelt gjennomført. Kommunen skilte ut idrettsanlegget og beholdt
gnr. 49 og bnr. 2 på Laenga. Kontrakten ble undertegnet i juli 1988.
Idrettsanlegget blir vårt
I 2005 ville Hvaler idrettslag selge banen og klubbhuset for å finansiere kunstgressbanen på Asmaløy.
Igjen var det flere som var interessert i å kjøpe området. Styret i Laenga Hyttegrend fant en løsning slik at ikke sjenerende aktivitet skulle overta området. For å skaffe pengene ba vi hver av aksjonærene om et lån på kr 50 000. Jeg understreker at det var helt frivillig om man ville gi lånet eller ikke fremholder Jon Pran.
Styret arbeider stadig med å få til en løsning med Hvaler kommune når det gjelder områdeplanen for
Papper/ Laenga. Hensikten er å kunne tilbakebetale långiverne lånebeløpet.
Vi kan være strålende fornøyde med et naturskjønt hytteområde på de ettertraktede Hvaler-øyene,
tilgang til idrettsbane og nok parkeringsplasser. Og ikke minst: et veldig godt miljø.
Turid Kjersem
Kolbotn, november 2016
